Solnedgang i ugleskogen
Noen gang følt at noen kikker på deg når du går i skogen, ja mange har vel hatt den følelsen. Menge av skogens skapninger er godt kamuflert og de fleste vil du aldri oppdage. Denne unge lappugla har funnet seg en grankvist hvor den sitter helt stille, hadde det ikke hvert for øynene kunne den gått for å være en mosedott. Etter mange timers leting har jeg funnet den, og på god avstand venter jeg på kveldslyset. Rett etter solnedgang ser det nesten ut som himmelen står i brann. Jeg kryper i posisjon med telelinsa og får kveldshimmelen bak ugla, lyset endre seg fra minutt til minutt og jeg får bildene jeg så lenge har drømt om.
Den Magiske Lappugla
Lappugla er vår nest største ugle – en lydløs jeger med et vingespenn på opptil 160cm. Den er en smågnagerspesialist, som vandrer over store områder på jakt etter steder med god næringstilgang. Den ses gjerne sittende på et hogstfelt eller i en eng, hvor den benytter den fantastiske hørselen til å lokalisere mus. Om det er nok gnagere i skogen, kan lappugla gå til hekking. I gode år kan det hekke over 100 par i Østlandstraktene, hvor kjerneområdet er Elverum og Trysil.